Vakre Guatemala for backpackere med maur i rumpa

Jeg må innrømme at jeg ljugde på forrige innlegg fra Little Corn, når jeg sa at vi skulle reise dagen etterpå - vi ble et par dager. Men, det var egentlig rett og slett bare fordi vi bommet på flytidene. To stk dumme jenter har vært der i to og en halv uke, og har ikke sjekket flytidene engang.

Før vi dro fra øya hadde vi et spørsmål som vi måtte ha svar på. Det var hvorfor de lokale fra den siden som vi ikke bodde på bare snakket spansk (ikke Creol som er språket på øya), hvorfor de var mørkere og hvorfor ikke se lokale fra den siden vi bodde på snakket med de fra den andre siden. Dette spurte vi noen av de lokale vennene våre om svaret på! Det viser seg at de som snakker spansk har kommet til øya lenge etter de andre fra andre steder (på en måte innvandrere), det er ikke engang et tema at de skal snakke sammen. Det er så vanskelig å forklare, men er det ikke ille at på en øy som er 3,5 km lang - finnes det et SÅ stort raseskille?
I ettertid har vi også lest oss opp på historien til Corn Islands - som er veldig interresant! Pirater, Europeere, mye svensker. Herregud, nå fikk jeg oss til å høre trasige ut, Karoline, ups.

Så nå er denne ...

... Byttet ut med denne!

Uansett kom vi oss vekk fra vår lille paradis øy - inn til Managua igjen. Der vi ble stuck i to netter, på grunn at de på hostelet ikke ville hjelpe oss med bussen! Så vi brukte dagene våre der godt, hadde lange turer på supermarkedet som har alt (!) - så endelig fikk vi laget våre egne gode middager :-) Vi hadde også noen turer på Galerias som visst nok er Nicaraguas beste og mest eksklusive kjøpesenter, stappa av merkebutikker. Kan tenke dere vi følte oss som noen dasser, Nicaene kom alle i fine klær og høye sko - og ikke minst så stelte ut, og der går vi tuslende med flippflopper og godtbrukte klær. Vi er tross alt backpackere da!
Uansett fikk vi et etterlengtet møte med sofaene i interiørbutikken - AH, komfort!!


Når vi endelig hadde fått en bussbillett, greide vi nesten å misse den. Taxien skulle kjøre oss fra hostelet kl 4.15 ned til busstasjonen.
Kl 4.11 våknet jeg, ante fred og ingen fare - før jeg så på klokka. Utrolig nok stod vi utenfor hostelet vårt kl 4.17 med sekker pakka og klær på! Eggefrokosten vi hadde tenkt oss, kunne vi se langt etter.

Etter en iskald busstur i 15 timer, med kun stopp på grensene - var vi fremme i San Salvador (hovedstaden i El Salvador). Vi så rundt oss, alt så veldig vestlig ut der - som vi oversetter til dyrt, det har ikke vi backpackere budsjett til! Såå, morgenfugler som vi har blitt (den siste uka hvertfall), stod vi likegreit opp kl 5 og kom oss på en buss til Guatemala, helt ned til Antigua.

Selv om vi hadde reist hele dagen, var vi klare for vårt første møte med Guatemala. Heldigvis hadde folk advart oss om temperaturfoskjellen - så vi var klare med gensere, bukser og jakker!

Antigua er en gammel ruinby. Tidligere var dette hovedstaden i en del av Mexico og Guatemala. I Antigua har de alltid vært veldig opptatt av tradisjoner, religioner og utdannelse - så det er massevis av kirker, universiteter osv. Men fordi byen er lokalisert i et område der det før var jordskjelv veldig ofte - måtte byen hele tiden bli bygget opp igjen. Til slutt flyttet hovedstaden opp til Guatemala City - og det er i ettertid at Antigua har blitt en såpass spesiell ruinby, der de vedlikeholder bygningene, men ikke alt. Det var skoletimen deres for i dag!

At Antigua er en vakker by er det ingen tvil om. Fargerike bygninger, brostein, veldig karakteristisk arkitektur! :-)
Og jeg må jo ikke glemme markedet! Himmel, der var det mye fint. Sekker, vesker, trommer, malerier, klær, sko - og alt med Guatemalastil.

Vi tok oss en selvstendig guidettur rundt på egenhånd - og vips, dagen etter var vi jaggu på reisefot igjen.

Nå gikk turen til Lago de Atitlan, som er mellom-Amerika sin dypeste innsjø - og er omringet av vulkaner! Når bussen var på toppen av fjellet, og vi fikk utsikten perfekt mot innsjøen og vulkanene - utrolig fint!

Det som var, er det at det er veldig mange forskjellige byer rundt den innsjøen - og med Lonely Planet boka pekte vi ut en tilfeldig av de byene. Vi valgte San Marcos.
Dersom det hadde gått an å skru tiden tilbake og endret, hadde jeg gjort det mer enn gjerne!!

Vi gikk av båten som satt oss av i San Marcos. Gikk opp en trang gate. Det var akkurat som å komme inn i et eventyr! Alle menneskene som var der hadde tydeligvis tatt seg en tur i besteforeldrenes kostymekiste før de dro dit, de gikk med glitrende vester, bånd rundt hodet (som pirater), noen hadde sabeler, en hadde alveører - det var helt absurd.
India er det største kultursjokket vi har hatt - men tro meg, det her kommer som en god nummer to.

Bedre ble det ikke at en mann skulle ta oss med bort til hostelet han jobbet på, som var byens beste. Han viste oss inn på en dorm, sa vi skulle betale - han skulle hente vekslepenger til oss, tror du ikke han stakk av med 40 av våre dollar. Så satt vi stuck der, du kan ikke kalle det en dorm engang. Fire murvegger, et blikktak (og Guatemala er kaldt!!), mange senger som var som å ligge på murstein. Vannet virket ikke, så vi fikk ikke gått på do, ikke dusjet. Karoline fikk larve i maten, resten ble spist opp av de 100 fluene som vi hadde i maten vår.

Kort sagt ble det for mye for oss! Det er greit å være alternativ, det er ikke det - men det må da være grenser.

Vi pakket oss inn i bukser, flere lag med gensere og la oss i lakenposene i håp om å sovne - det skjedde ikke. Så tidlig dagen etter var sekken pakket og på ryggen, og vi flyttet oss videre til San Pedro som er på andre siden av innsjøen.

Vi fikk oss et sted å bo, og hoppet i dusjen - VARMT VANN! Det og det å se normale folk, var toppen av lykke :-)

På San Pedro tok vi oss en ridetur langs vulkanen. Okei, jeg har ridd en gang før. Med Karoline. Jeg synes igrunn hester er litt skumle, de er så store og tunge, og jeg vet ikke hva de tenker!

Uansett, vi setter oss opp på hestene, skal til å gå! Da slår hesten min seg vrang, og jeg detter nesten av! For en start.... Men etter litt tid sammen med hesten ble jeg plutselig litt venn med hesten. På tilbakeveien trava vi tilogmed! Ååå, det var gøy! Det skal vi gjøre en gang til - bare neste gang skal vi løpe! Ha.

Etter 1 time på hesteryggen kom vi frem til et utrolig fint utsiktspunkt. Det skal sies at Guatemala er et utrolig fint land, ingen tvil!

Karoline har også hatt noen danseshow for meg, hun har nemmelig lært seg Nicaragisk dansing! Akkurat som å sitte hjemme i godstolen å se på "So you think you can dance". Nei, keg mente "Dirty dancing". Herlig!!

Dagen etter startet vi dagen med tur opp til Indian Nose, som er et fjell på 2800 moh. Der vi på toppen så over på alle vulkanene. Fy søren, for en utrolig natur!!

Allerede 10 minutter opp i fjellene angret vi oss på hva vi hadde blitt med på. Vi hadde tydeligvis glemt hvor mye vi sleit opp vulkanen i Nicaragua? Men etter mye svette, mye klaging og med en sneglefart stod vi utrolig nok på toppen!?

Og bare for å gjøre det litt værre for meg, var det en skrøpelig bratt trapp som førte oss til topps - men en gladnyhet er at jeg tror jeg har greid å dempe skrekken min for både trapper og høyder. Hurra for meg!

Bare for å understreke at vi har en rakettfart i ræva nå, så dro vi morgenen etter vår topptur til Indian Nose - til Lanquin, eller Semuc Champey (er så vanskelig å forstå alt på spansk, hoho). Som bare var en 16 timers reise. Peanuts!

Grunnen til at vi har en umenneskelig fart nå, er fordi vi får besøk fra Norge flygende til Mexico 15. februar!! Wihu.

I Semuc Champey bodde vi på et slags økologisk hotel kalt Utopia, og det lå midt inne i den tropiske skogen mellom høye fjell - der vi hadde en elv rennende rett nedenfor. Herregud, for et deilig sted! Vi har funnet ut at der skal vi starte en rehab-avdeling, og få hele kjendisverden til å komme dit. Gullgruve!!

En av dagene tok vi oss en haik på egenhånd, langs elva, opp i skogen og bort til et område med flere platået med ferskt, krystallklart vann - det må være noe av det fineste jeg har sett! Så vi hoppet ute i vannet og svømte litt rundt der. Herlig.
Kveldene på Utopia var felles middag med alle som bodde der - veldig campfølelse, men avslappende.

I går tok vi en 13 t. reise på verdens trangeste shuttle, hit til Flores :-)


I Guatemala går de lokale damene kledd så fint! De er pyntet opp i tradisjonelle kjoler. Guatemala er også vulkanenes land, så overalt er det vulkaner rundt! Mellomamerikas høyeste på 6000 moh. er her :-) Nei, utsikten er nesten magisk hvor enn vi er! Langs gatene er det kaffeåkere, avokadoer henger i trærne, gatemusikanter spiller, hundene er der uansett hvor du er - den eneste vi sliter med, den er den valutaen.

Vi har også inngått en avtale om alle pengene som vi sparer inn på dagsbudsjettet hver dag - skal vi bruke på dykking!! Så nå spares det!

Og til foreldrene våre: Vi er i full gang med å søke på skoler :-)

Håper dere savner oss, klem fra Guatemala

Ingen kommentarer

13.02.2014 kl.14:05

Koser meg med blogg og alle fine bildene ( her snør det nå :'() Tante

Skriv en ny kommentar

Arkiv

Kategorier

hits