Vi visste ikke at sør-Amerika var SÅ kaldt!

HOLA! Det har vært mye frem og tilbake om hva vi skulle gjøre videre. Vi følte at alle dører åpnet seg! Men, vi endte opp med å bestille et fly til ... ECUADOR! Når vi bestilte billettene, var vi helt sikre på at vi bestilte 18. april fra San Jose i Costa Rica. Nina, en canadisk jente vi møtte på Corn Island forrige gang vi var i Nica - var nemlig nede her igjen på besøk hos sin lokaleguttevenn. Og da ville vi selvfølgelig besøke de i noen dager, før vi hadde tenkt oss ned til noen svensker og ha fullmoon-party i Costa Rica, før vi så skulle dra til Ecuador. 
Men når betalingen var ferdig og vi satt å så på billettene, hadde vi visst bestilt grytidlig den 14.april. 

Så vi hoppet da opp på chickenbussen opp til Managua. Det er alltid like gøy - for de er så mange mennesker å se på hele tiden! Mamma, der hadde du også likt deg :-D Jeg ble sittende ved siden av en nicaragueser, som kun snakket spansk, men allikevel ville snakke med meg hele veien! Han at så interessert i Norge, hva vi levde av, hvordan det så ut, hvordan vi jobbet og lønna - rett og slett alt. Så vi laga en deal, han skulle sende meg mail med bilder av steder i Nicaragua; så skulle jeg sende han av Norge. Avtale!

I spanskordforrådet vårt har vi fått inn noen lokale slangsetninger - noe de innfødte alltid synes er gøy å høre! It´s getting there.

Uansett, vi kom oss opp til Managua - løp bort på vårt kjære supermarked å kjøpte inn til middag. Alltid en herlig følelse! Vi ble sittende på hostelet å drikke øl og snakke med noen andre der. Det ene førte til det andre. Og plutselig stod alle 5 og sang for full hals til A-ha 'Take on me' på en karaokebar, der vi var de eneste turistene. Vellykket kveld! :-)

 

Etter noen timer i en minibuss, altfor full med altfor lite plass kom vi til Chindega, der vi hoppet i en taxi som skulle føre oss straka veien til Nina og Norvin. Strake veien ble det ikke, men vi fant de - fikk presset de inn i taxien. Etter ei lita halvtime var vi fremme i Jiquillio. 
Dette befinner seg da langt nord, påvestkysten. Veldig lite turistisert, så vi bodde i hytter på stranda. Og vi hadde faktisk stranda helt for oss selv! Det herlige livet altså.
 
bare litt leking i solnedgangen 

Så i noen dager fikk vi koblet helt ut, surfa, drikke rom, lit mere rom og litt øl, strand - og selvfølgelig null internett.
Når vi var i Jiquillio så hadde vi veldig ofte noen små jordskjelv, ikke noen farlige, men det var en veldig merkelig følelse! Spurte de som bodde der om det var normalt med jordskjelv hele tiden - og de sa det hadde vært veldig mye i det siste. Så, uansett når vi kom oss tilbake til Managua, inn på internett, så var det krisesituasjon for dere hjemme. Vi hadde jo ikke engang fått med oss at det hadde vært et stort jordskjelv! Vi ble ikke fanget i det. Men, etter vi dro fra Jiquillio, så hadde situasjonen blitt mye værre. Nina fortalte oss at de gikk ut med meldinger på radioen om at folk måtte kjøpe inn mat og vann, og være klare for å løpe når som helst! Jaggu godt vi slapp unna det. 

Etter en natt i Managua, med TV på rommet som hadde tegneserier med spansktale, busset vi ned til Costa Rica sin hovedstad, San Jose. Siden det var der flyet vårt gikk fra. Nei, vi tenker ikke alltid like langt! De positive med å reise over landegrenser hele tiden, er jo det at vi fyller opp passet med stempler! Det kommer seg nå, tror jeg skal begynne på vi 17. side nå. San Josevar kaldt. Men i forhold til temperaturen vi har her vi er nå, var det ikke sææærlig kaldt. Heh. 

Så, vi har tydeligvis glemt å banke i bordet når vi har skryte av at vi har så flaks og det ikke har skjedd noen ting med oss - for vi fant ut at Karoline sitt kredittkort var blitt scamma. NEDTUR. Søkte litt rundt å fant ut at personen som har kopiert kortet, har sjekket inn på et veldig fint hotel i Florida, mens vi lever hostellivet. Men, det er godt at vi har foreldre som jobber i banken, for alt blir så mye enklere! Tusen takk for hjelpa altså, vi har snakket noen ganger om hvor tungvindt det hadde vært dersom ikke dere hadde jobbet i banken - drive å ringe støtt og stadig, sitte i telefonkø, nei, jaggu godt dere jobber der. 

Etter ett døgn med reising. San Jose til Mexico city, der vi satt å stura på flyplassen i 14 timer, så ned til Quito. På flyplassen i Mexico city kom ikke jeg meg inn til transfer, Karoline kom gjennom, mens jeg måtte sitte utenfor på flyplassen der det ikke var noenting - det ordnet seg da. Jeg kom meg gjennom tilslutt.
Uansett. Vi kom oss frem til Quito, hovedstaden i Ecuador, som ligger 2800 moh. Og ja, der var det kaldt! Noe av det første vi gjorde når vi kom dit var å ut å handle varme klær. Haha. Er ikke vant til denne kulda, selvom vi er i fra Norge og burde være hardbarka, har vi faktisk ikke vært med på norsk vinterkulde på noen år!!
Vi fant oss også et veldig classy sushisted - der vi koste oss med dyr sushi og vin, i joggebukse og uten å ha dusjet på et par dager. Heheheh.

Nok om det. Ecuador er da også spansktalende, og her snakker de mer langsomt enn andre steder, midt i blinken for oss som er på læringsstadiet! Siden alt er så høyt oppe her, sliter vi litt med pustinga. Det er ikke mange skritt vi trenger å ta før vi må kaste oss litt etter pusten. 
Kun et par timer fra Quito, ligger da Mitad del Mundo, som er midten av verden, altså ekvator. Så vi har faktisk stått på ekvator, ganske så kult. Og det er faktisk bare en kanskje 10 cm bred strek. Vi var innom et museum der, der de viste mange forskjellige ekperimenter som var ganske så kule de også. Blant annet så viste guiden at når man flusher doen for eks. på ekvatorlinja, går vannet rett ned. På sørsiden får vannet en "virvelvind" på den ene siden, og på nordsiden kommer "virvelvinden" på den andre siden. Jeg er ganske dårlig til å forklare, men jeg filma det :-)

 



Noe som skal sies er at naturen her er helt fantastisk fin! Fjellene som er overalt, grønne skoger, ja, veldig fint. Bussturene er bare gøye her, for det er så fin utsikt fra vinduene. Når vi var i Quito tok vi en dagstur til Quilotoa lake, noe jeg er veldig glad jeg gjorde, for jaggu var det vakkert. Det er en lake som er på toppen av en vulkan, ca 4000 moh., vannet er så turkist at det nesten ikke ser ekte ut. Så vi fikk ganske mange fine bilder derfra! I løpet av dagen var vi innom et veldig lokalt dyremarked, der det var alt fra lamaer, kuer, griser, sauer - som du kunne kjøpe fra 50 dollar. Hvor kult hadde ikke det vært om jeg hadde kommet ut av flyet på Gardemoen med en lama ved siden av meg?


Vi var også innom et håndverksmarked, der vi møtte alpakka for første gang. Etter det er vi frelst. Så deilig og varmt, fint og billig! Vi vurderer sterkt å sende hjem en pakke med pledd og jakker og skjerf i alpakka-ull.




 
 
 

Vi ser og opplever veldig myeher, så jeg kan desverre ikke skrive om alt, det hadde blitt en lang bok. Apropo!! Nå har jeg også lest ferdig den 900-lange boka Shataram. Jeg tenkteat jeg kom aldri til å komme meg gjennom den boka der, med litt lesevansker og veldig giddaløs - men den var så bra, at den gjerne kunnevært 1000 sider lenger :-)
 
Vi har blant annet vært på besøk hos noen lokale stammefolk (?).De bor i et lite "hus",med stråtak. Ett rom, og vanligvis er de familier på opptil 10 stykker. De nærmeste naboene er noen km vekk, og de lever av jordbruket om jeg ikke husker feil. Inne i "huset" krydde det av marsvin, det er nemmelig maten dems. Hver søndag drar de til markedet, det er de eneste gangene de møter andre folk en familien - og det er også der de finner konemateriale. Det var veldig interresant å høre på hvordan noen folk faktisk lever, at det er så mye forskjell, inne i et land.


Semana Santa (påske) har pågått her i den siste uka, og denne helgen har det vært utrolig mye folk og lyd. De så veldig mørkt ut for oss når vi holdt på å fryse av oss tærne i Quito og fikk høre rykter om at alle bussene vekk fra Quito var fullbooka. Men bare vi vil nok, får vi det slik vi vil ha det :-) Så, vi kom oss ned til Banos! På vei hit så vi forresten en aktiv vulkan med eit lite utbrudd. 
 
Banos er et veldig populært sted for backpackere innenlands, men 1000 m lavere enn Quito, så temperaturen er litt høyere - men skal ikke påstå at det er noen bråvarme her. Vi bruker lue, ullsokker, genser og bukse. Man er i hovedsak i Banos for å være veldig aktiv. Det er masse turer, rafting, paragliding, zip-lining, ATV-er - dersom man er en person som liker å gjøre ting -er dette midt i blinken!! Til nå har vi ikkegjort stort på dagene, men kveldene derimot. Men, i morgen har vi lyst til å presse så mye vi kan inn på en dag! Før vi tar turen inn til Amazonas.
En ting vi ikke var klare over, var det at vi driver faktisk å reiser mot vinteren her. Så vi kommer til å få bruk for alpakka-genserne våre fremover! 
Nei, vi storkoser oss fortsatt!Ecuador er som sagt et veldig fint land, og prisene er lavere her enn mellom-Amerika, ingen tvil om det! 
Håper påska har vært fin for alle dere! Har sett at dere har hatt veldig bra påskevær? :-) For å få litt av påskefølelsen, smalt jeg sammen et påskeegg som jeg gav til Karoline på påskeaften, hihi.


Det tar så forferdelig lang tid å laste opp bilder til bloggen på det internettet her, men på facebook legger jeg ut bilder støtt og stadig!
En stor klem fra oss i Ecuador

Un grande abrazo

















 

2 kommentarer

Lizzie

21.04.2014 kl.11:07

Det høres helt fantastisk ut! Har selv vært i Nicaragua/ little corn og big corn. Helt fantastisk. Høres ut som dere lever backpacker livet med hostel og lokalbusser som er det beste. Vet ikke hvor dere ska eller hvor lang tid dere ska bruke i syd-Amerika men jeg anbefaler Colombia på etter sterkeste!!! Ha en fortsatt fantastisk tur :)

hepatittelva

21.04.2014 kl.11:54

Åherre for noen opplevelser!! Så heldig du er som har fått reise dit! :D Flotte bilder også! <3

Mamma og pappa

21.04.2014 kl.15:24

Fortsatt like gøy å lese. Keep on writing......

Leser vel at Sør Amerika er litt annerledes enn Mellom Amerika. Kos dere videre

Skriv en ny kommentar

Arkiv

Kategorier

hits